Søker bioingeniører til nord: Her kan du jobbe med moderne teknologi, ta mer ansvar og komme tettere på folk

Er du bioingenør som jakter faglig utvikling, mer ansvar og samtidig moderne teknologi? Netopp denne kombinasjon møter deg om du kommer til Nordlandssykehuset: 

– I Bodø har vi nå fått en ganske ny automasjonshall, med en robotstyrt bane som håndterer blodprøvene. Det frigjør ressurser fra rutinepregede oppgaver, til mer fokus på analyser, kvalitet og validering, forteller Tonje Brunstad.

Hun er rådgiver ved diagnostisk klinikk ved Nordlandssykehuset HF. Foretaket har over 5000 ansatte, fordelt på tre lokasjoner, Lofoten, Vesterålen og Salten.

Det største sykehuset ligger akkurat nå lengst fremme teknologisk – men det betyr ikke mindre faglige utfordringer på de små sykehusene.

• Les videre for å lære mer om hvordan Eirik, Katrine og Mathilde opplever oppgavene i Bodø, Lofoten og Vesterålen!

Kritisk for beredskapen

Som bioingeniør har du gjerne en fot innen teknologi, og den andre med pasientfokus.

Det er samtidig ingen umiddelbar fare for at teknologien gjør menneskene overflødige.

Heller tvert i mot:

– Laben er selvsagt kritisk for all sykehusdrift. Uten bioingeniører på jobb, stopper sykehuset. Her kan du gå på jobb og føle at du gjør en viktig jobb som betyr noe, sier Brunstad.

Samtidig kan bioingeniører velge blant flere bransjer og jobber. Private laboratorier, sjømatnæringen og annen industri konkurrerer om den samme kompetansen.

Hvorfor skal man da velge sykehuset?

– Her får man nok enda flere av de mer komplekse og interessante sakene. Jeg har inntrykk av at livet på en sykehuslab er mindre rutinepreget enn i private laboratorier eller matproduksjon, fortsetter rådgiveren.

– I en slik rolle blir du hele tiden utfordret, sier fagansvarlig Eirik på laben i Bodø

Eirik Solbjørg Karlsen (28) er utdannet bioingeniør og jobber som fagansvarlig ved immunhematologisk laboratorium på Nordlandssykehuset i Bodø.

– Ingen dager er like. Arbeidet vårt handler i korte trekk om å sikre at blodprodukter er trygge for pasientene som trenger dem. 

Som fagansvarlig opplever han en arbeidshverdag med kontinuerlig faglig utvikling.

– I en slik rolle blir du hele tiden utfordret og får mulighet til å fordype deg i faget.

Karlsen trekker også frem arbeidsmiljøet som en viktig faktor for trivsel.

– Det kollegiale betyr mye. Det er lav terskel for å stille spørsmål og søke råd hos hverandre. Samtidig har vi god kontinuitet i gruppa, noe som skaper både oversikt og forutsigbarhet i hverdagen.

Søker ansatte, fagansvarlige og studenter

Sykehusene prøver også å være konkurransedyktig på vilkår, ansiennitet og turnus. Og en arbeidsrytme som passer den enkelte:

– Akkurat hva som er attraktivt, varierer jo utfra egne ønsker. Vi har stillinger som går turnus med mye vakter, tillegg og turnusfri. Og vi har noen som ønsker å gå rene dagstillinger, fortsetter Tonje Brunstad. Hun legger til:

– Bor du i Bodø, Lofoten eller Vesterålen er det gode muligheter for balanse mellom jobb og fritid. Du vil uansett aldri være langt unna nærmest hav eller fjelltopp!

Mathilde flyttet til Vesterålen da lokalmiljøet trengte henne som mest

Her møtte hun et godt arbeidsmiljø og dedikerte ledere

Mathilde kjente på hjemlengselen mot slutten av studiene i Tromsø

Så bestemte hun seg for å flytte hjem til Vesterålen for å bidra på lokalsykehuset.

Et av de viktigste elementene for å ha en trygg og god arbeidsplass hvor man trives, er at man har tilstedeværende ledere. Det har Mathilde Lind Aas fra Øksnes fått kjenne på de siste årene.

Etter hun var ferdig med bacheloren ved UiT i Tromsø, vendte den nyutdannede bioingeniøren hjem og fikk fast jobb ved Nordlandssykehuset Vesterålen.

Mathilde drar fram ledernes tilstedeværelse på sykehuset som helt unik. Hun og kollegaene føler seg sett, selv om arbeidsdagene kan være både krevende og hektiske.

– Det er en kjempegod «åpen dør-kultur» her hos oss, og det setter jeg veldig stor pris på. Det tror jeg flertallet av oss på avdelinga kjenner på. Vi har et utrolig godt arbeidsmiljø hos oss.

Å være bioingeniør på sykehus innebærer som oftest tredelt turnus, der man jobber enten dag, kveld eller natt. Dette er noe som passer Mathilde veldig bra.

– Vakttilleggene er jo kanskje den aller største gulrota, sier hun med glimt i øyet.

Allerede det siste halve året i Tromsø begynte Mathilde å kjenne på lengselen etter å dra hjem til Vesterålen, hvor hun vokste opp. Samtidig kjente hun at hun ønsket å dra hjem til lokalsykehuset for å bidra med det hun hadde lært på universitetet.

– Det var bemanningskrise på sykehuset vårt. Det var lite folk og mange ledige stillinger. Jeg ville hjem for å bidra i lokalsamfunnet rett og slett.

Nå bor hun en times kjøretur unna foreldrene, som fortsatt bor i Øksnes og har det utrolig fint både privat og i jobb. Læringskurven på sykehuset har vært bratt.

– Når du kommer hit som nyutdannet blir du godt tatt vare på av kollegene dine. Det er mange dyktige bioingeniører, som har vært med på å skape god, faglig trygghet for oss som kom rett fra skolebenken.

Å komme rett fra universitetet med en fersk bachelor i sekken, er ikke ensbetydende med at man kan absolutt alt man skal gjøre. Læringskurvene er bratte fra første dag.

– En starter litt på nytt når du kommer rett fra studiene. Du har bakgrunnen fra universitetet, men det er ute i jobb at man virkelig lærer seg å jobbe som bioingeniør, avslutter hun.

På et mindre sykehus blir det ikke færre faglige utfordringer

Her får du mer bredde, ansvar og rask utvikling

Katrine møtte enda mer komplekse oppgaver på lokalsykehuset: – Får ny respekt og forståelse for faget

Katrine Mørk flyttet hjem til Lofoten og fikk jobb på Gravdal. Det har gjort henne mange erfaringer rikere.

– Jeg trodde jeg var godt rustet som bioingeniør da jeg forlot Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) for å jobbe på et mindre sykehus her i Lofoten, sier Katrine.

Etter mange år som bioingeniør på UNN, så hun for seg at det var mindre komplekse oppgaver å løse i hjembygda. Men der tok hun feil.

Oppgavene ved Nordlandssykehuset Lofoten på Gravdal var heller mer komplekse:

– Aldri før har jeg tenkt så mange tanker samtidig, som det jeg gjør her på sykehuset. Det er en helt annen måte å jobbe på, enn det er på større sykehus, sier hun.

I det legger hun at hver enkelt bioingeniør jobber bredere – ikke nødvendigvis dypere enn det de gjør på de store sykehusene.

Kompleksiteten av oppgavene er stor og logistikken er sammensatt, samtidig som kravene til kvalitet er den samme.

– Her må man ha kontroll på flytidene til Widerøe over fjorden til Bodø, vi må være klar når posten går, og vi har værkartet foran oss til enhver tid. Vi har et tett samarbeid med de andre profesjonene og fagfeltene på sykehuset, og man må kunne svare på mange spørsmål, fortsetter hun.

Katrine mener man blir mye mer rustet til å stå i stormene etter å ha jobbet på et mindre sykehus som ikke har den samme tilgangen på ressurser og spesialistkompetanse slik de store sykehusene har.

– Ved mindre sykehus som dette er man alene på vakt og må være klar når alarmen går. Blodprøver skal tas, analyser skal utføres og blodprodukter skal gis ut etter strenge retningslinjer og krav. Dette er noe av det som gjør jobben så interessant og spennende, sier Katrine. Hun legger til:

– Det hjelper selvfølgelig også på med fantastiske kollegaer, midnattssol og uanstendig vakker natur!